Ja, jeg hadde skrevet et blogginnlegg. Motivasjonen forsvant samtidig som internett dritt-explorer sluttet og virke. Bilde hadde jeg til og med.

Det kan dere få se uansett. The bottom line var at jeg rula i stein, saks, papir over Andro.

Det var ikke flaks.

Når sant skal sies fantes det en gang en lipsyl jeg hadde hatt i 2 år. Den var god, varte lenge og fra London. Den var ikke eksklusiv, dyr eller av et kjent merke (noe som kanskje sier seg selv siden den ikke var dyr). Den hadde overlevd så mangt, men etter en tur i vaskemaskinen ble den kastet. Etter en dag med smak av tøymykner på leppene ble jeg lei. Den var ikke så god uansett.

Tilbake til barndommen. På bussen til Sortlad var det en gjeng med 12-åringer med godteposer, og enkelte tilfeller av potetgull. Randome sitat:
“Vil noen bytte en krokodille?”
“Hvor mange (potetgull)flak får jeg for det?”
“Du kan få det gratis!”

Personlig holder jeg meg til Narvesen.

“Det er salg på godter!”
 

Jeg likte å tro at når jeg begynte å jobbe på Narvesen etter to år som renholder, var jeg ferdig med vasking. Jeg tok feil. Akk, hvor jeg tok feil.

For de uvitende kan jeg si så mye som at hvis jeg hadde vasket like mye på solstudioet som jeg gjør på Narvesen ville jeg fått Nobel-pris i renhold. For ja, det hadde jeg faktisk. Faktisk. Jeg vasker: gulv, bord, søppelkasser, slØsh-sølebokser (skrevet med “ø”, huff), stekespader, div. kjøkkengreier, pølsedisk, gugg fra softis-maskinen som lukter død og fordervelse, jeg kunne fortsatt i evigheter. Det er like før jeg går løs på smågodt-avdelingen i ren desperasjon. Vi snakker personlig og individuell rengjøring av alt.

Til tross for 2 års vaske-erfaring ble jeg opplært i hvordan-vaske-på-ordentlig-Narvesen-manerer. Moppen skal alltid sitte fast på moppe-tingen man holder i. Hjerneteppe. Bruk så mye vann du kan. Dette gjør det i følge min overordende det “skinnende rent”. Grunnen til at det blir “skinnende rent” er selvfølgelig ikke fordi det faktisk er det, personlig tror jeg det kan ha noe med alle literene med vann de har tømt ut over gulvet.

Et annet problem jeg har støtt på langs min dans på roser på Narvesen er en aldri så liten ting kalt avskjeds-komplikasjoner. NÅR tar man farvel? Jeg mener ikke på dødsleie, men når de går ut av butikken, naturligvis. Jeg har sagt “hade” og fått “æ har nu ikkje tænkt å gå enda” til svar. Da har man tråkket i tomatsuppa. Ingen kan umulig føle seg mer ønsket?

Jeg er syk. Det jeg trenger nå er medfølelse og paracet. Dagens syt.

Mamma har sagt jeg bør drikke varme ting. Det passer meg bra.

Bortsett fra at jeg har en myyye større pakke.