Andre bloggere kan skrive hva de vil; jeg blir aldri, og jeg gjentar (sannsynligvis) aldri lei av jul og ferie. Jeg elsker å legge meg sent, for så å stå opp grytidlig sammen med småsøsken, for å momse pepperkaker og halvsove meg gjennom Julemorgen. Jeg elsker å alltid ha en unnskyldning for å konstant kunne spise kaker og andre herligheter. Jeg elsker…svibler.

Så langt har jeg pynta pepperkaker til den store gullmedalje. I dag var liksom siste sjanse til å få pynta pepperkaker til årets jul, og hva kan jeg si? “Det blir ikke det samme uten”. Til tider ble det litt turbo-pynting bare for å få pynta flest mulig, så kvantitet ble nok definitivt hevet over kvalitet.

Her er stadard-figurene, de som finnes i de fleste hjem, og alle vet hvorfor hører julen til. Fra venste: julenisse, engel, juletre, hjerte og gris. Grisen hører selvfølgelig til pga. marsiangrisen som er en like selvsagt del av jula som nissen selv.

Deretter kommer outsiderne. Fra venstre: julehesten, julekatten, juleelefanten og julegiraffen. Julehesten er muligens juleeselet Maria red på, og kan dermed ganske lett taes inn som en del av jula. Julekatten er sannsynligvis en fjøskatt, som bor i fjøsen sammen med fjøsnissen. Juleelefanten og julegiraffen er det kanskje litt vanskeligere å finne i juleevangeliet, men jeg skal gjør mitt beste..Alle rike folk som har høye tanker om seg selv bør i grunnen ha en egen elefant (minst én). Det har vi lært av å se på Aladdin. Og vi husker vel alle mektige kong Herodes fra Juleevangeliet. Julegiraffen er med for at juleelefanten ikke skal føle seg ensom.

Her kommer juledyrene de fleste ikke vet om: juledinosaurene. Disse er ganske selvfølgelige: de stod mellom kua og grisen i stallen der Jesus ble født. De er ikke så ofte nevnt i juleevangeliet, siden de fleste trodde at dinosaurer var utryddet på den tiden.

   

Alle har forlatt huset, og jeg er på mystisk vis alene i et hus som tidligere inneholdt 8 mennesker, én surke-pus, og én baby-pus. Jeg sitter midt på stuegulvet og hører på musikk, med høytalerne jeg, inntil et par minutter siden, trodde var smartere enn meg. Tekniske duppeditter har aldri vært min sterkeste side, derfor har jeg beholdt bruksanvisningen til når jeg igjen må trå til med Stine-power, og høytalerne skal kobles sammen på hybelen. Vi snakker forresten ikke om 5,1 surroundhøytalere, men høytalere av typen “til pc”. Men altså, jeg fikk det jo til.

Ellers har julen gått sin vante gang. Jeg har spist altfor mye ribbe, potetmos, saus, sjokoladepudding, julekaker og godter, og kommet til stadiet der jeg ikke tror at jeg noensinne skal bli sulten igjen. Jeg har ikke spist surkål, rødkål, brennende Christmas-pudding, dadler, tørket fiken, eller iskake med cognac-sjokolader. Jaja, så ble jeg ikke voksen i år heller. Kaffen smaker fortsatt ikke godt, den heller.

Jeg skal legge ut bilder av julen senere, når jeg har fått de. Jeg har fått nyss om et par heller lite sjarmerende bilder av meg selv. Gled dere.

Nå er det jul, folkens. Nissene er i fullstendig flertall her hjemme i Mikkel revs vei 5, når det gjelder antall (og plassbruk). Selv de sterkeste motstanderne av tradisjonell julemusikk har måttet overgi seg, og juletreet vårt ser absolutt ikke ut. Akkurat slik det skal være. I løpet av årene har det samlet seg opp en haug, med ganske respektabel størrelse, hva alternativ juletrepynt angår. Med 6 en-gang-små-barn i huset sier det seg selv at diverse isoporpynt, dorullnisser og bildenisser (nisser av piperensere som dekorerer rammen på hvert bilde her i huset) etter hvert har blitt tradisjonelt inventar i juleutgaven av huset. Det er i grunnen det vi holder på med nå, mens jeg sitter her og skriver. Lager julehus.

Hele greia med den idylliske lillejulaften, der julestemningen bare kommer sigende på oss, har aldri vært tilfelle her. Tradisjonen tro, vil sannsynligvis de færreste være i seng før kl 00.00. Her kommer julaften overraskende raskt på oss. Som en hoppende hval, eller en plystrende sebra om du vil.

Uansett, klokka er snart halv ett, og jeg er klar for jula og senga.

Dette er forresten juletøflene mine. Gjett hva de sier når jeg trykker den ene på nesen? “Ho-ho-ho, merry christmas”.

GOD JUL.

 

Jeg hadde mange ideer om hva jeg kunne blogge om frem til…nå. Rart. En av ideene mine vil sannsynligvis føre til at RunA foreslår at jeg skifter adressen min til stine@narvesen.blog.com. Forslag 1 var nemlig outfit-post, med bilde av noen av mine mange flotte Narvesen-antrekk. For gjett hva? Highwaist-moten har også nådd Narvesen i Lødingen. Men ettersom jeg (som vanlig) forlot Lødingen i hui og hast på søndagen, fikk jeg ikke tid til noe “outfit-bilde”. Men stålsett deg; det kommer til helga.

I mellomtiden kan jeg dele dette bildet med dere. Dette er tante Sigrids-lår. Hun utgjør en vesentlig del av førjulsaktivitetene i Mikkel revs vei 5. I hele desember øser vi grovsalt, sirup og vann over henne.

Det er forresten ikke tante Sigrids lår, på ordentlig, bare hennes oppskrift på…kjøtt-ting. Det er derfor det heter “tante Sigrids-lår”, ikke “tante Sigrids lår”. Big difference.

 

Vi kjører på med julemusikk, pepperkaker, mandariner, Blåfjell, the Julekalender og nostalgiske julekalendere.Så langt har vi åpnet to luker (for øvrig nr. 1 og 2, som seg hør og bør), og glist like bredt hver gang vi kunne spise en ny sjokolade med papp-smak. Det er liksom slik det skal være, og jeg ville nok blitt bitte litt skuffet hvis sjokoladen en dag smakte godt. For en julekalender, liksom.

Personlig blir jeg ubeskrivelig glad når bildet bak sjokoladen stemmer overens med det som faktisk er på sjokoladen. Slik var det nemlig ikke på en billig-kalender jeg kjøpte på Europris en gang. Det var ikke dobbel luke på julaften engang. Billig-skit. Nei, i år slo vi på  stortromma å kjøpte kalendere til 9 kr på Rema. Er det jul, så er det jaggu meg (nesten) jul.

Jeg føler meg relativt klar til julestemning nå. Jeg vaska golvet i forrige uke, og i helga har jeg børi ved. ….en munter melodi, er stort sett alltid rundt hjørnet, i alle fall på mp3-en. Deilig er både den himmel blå og jorden, og stjernene skinner stort sett hver natt. Hehe

P.S. Som du sikkert ser er mitt juleinnlegg en del etter de andres; det kan umulig komme som et sjokk på noen av dere.