Andre bloggere kan skrive hva de vil; jeg blir aldri, og jeg gjentar (sannsynligvis) aldri lei av jul og ferie. Jeg elsker å legge meg sent, for så å stå opp grytidlig sammen med småsøsken, for å momse pepperkaker og halvsove meg gjennom Julemorgen. Jeg elsker å alltid ha en unnskyldning for å konstant kunne spise kaker og andre herligheter. Jeg elsker…svibler.

Så langt har jeg pynta pepperkaker til den store gullmedalje. I dag var liksom siste sjanse til å få pynta pepperkaker til årets jul, og hva kan jeg si? “Det blir ikke det samme uten”. Til tider ble det litt turbo-pynting bare for å få pynta flest mulig, så kvantitet ble nok definitivt hevet over kvalitet.

Her er stadard-figurene, de som finnes i de fleste hjem, og alle vet hvorfor hører julen til. Fra venste: julenisse, engel, juletre, hjerte og gris. Grisen hører selvfølgelig til pga. marsiangrisen som er en like selvsagt del av jula som nissen selv.

Deretter kommer outsiderne. Fra venstre: julehesten, julekatten, juleelefanten og julegiraffen. Julehesten er muligens juleeselet Maria red på, og kan dermed ganske lett taes inn som en del av jula. Julekatten er sannsynligvis en fjøskatt, som bor i fjøsen sammen med fjøsnissen. Juleelefanten og julegiraffen er det kanskje litt vanskeligere å finne i juleevangeliet, men jeg skal gjør mitt beste..Alle rike folk som har høye tanker om seg selv bør i grunnen ha en egen elefant (minst én). Det har vi lært av å se på Aladdin. Og vi husker vel alle mektige kong Herodes fra Juleevangeliet. Julegiraffen er med for at juleelefanten ikke skal føle seg ensom.

Her kommer juledyrene de fleste ikke vet om: juledinosaurene. Disse er ganske selvfølgelige: de stod mellom kua og grisen i stallen der Jesus ble født. De er ikke så ofte nevnt i juleevangeliet, siden de fleste trodde at dinosaurer var utryddet på den tiden.